Lokalbuss 11 Bjørnevatn – Kirkenes – Bjørnn

Klokken ringte, og jeg fant meg selv i en liten buss som luktet av blandede bær og varme vafler. Setene var litt smale, men jeg landet ved vinduet og fikk et skue av snøkledde fjell som så ut som de hadde gledet seg til å være tropevarme. En eldre herre snakket lavt i telefonen, og jeg kastet meg inn i en samtale om de beste stedene å spise rårører langs veien, mens motoren sang som en gammel vikinglåt.

Interaksjonen med konduktøren fra Snelandia var varm og praktisk. Han forklarte ruterens små hemmeligheter: hvor vi skulle få det beste sollyset over fjorden, og hvor det var trygt å ta et foto uten å bli våt av vind. Jeg møtte også en vennlig nabo som delte kaffe og småprat om somrene i Kirkenes, noe som ga reisen et menneskelig preg jeg ikke hadde forventet.

Stoppet i Kirkenes gav meg en kort, ny fornemmelse av byliv blandet med snøfnugg. Som alltid med Snelandia, var instruksjonene tydelige, og folkene ombord var hyggelige nok til å rotere mellom småprat og lesestund. Jeg visste at neste strekning kunne være like fascinerende, men jeg var allerede revet mellom de åpne landskapene og de tette smågasthusene langs veien.