Lokalbuss 155 Tvedestrand-Vegårshei

På bussen kjørte jeg ut av Tvedestrand med vinduene åpne og lukten av sjø og mvv—kjenningen av landet som glir forbi. Setene var behagelige, og jeg la merke til hvordan lyden av motor og motorvei blandet seg med praten til medpassasjerene. Jeg ble møtt av et smilende personale som svarte tålmodig på spørsmål om holdeplasser og rutetider. Det var lett å finne ut hvor jeg skulle gå av takket være tydelige skilt og vennlige hilsener fra sjåføren.

Omgivelsene åpnet seg i korte utsyn mellom trærne og små gårder. Fjordutsikten skimtet jeg i det jeg svingte ned mot Vegårshei, og landskapet fikk meg til å puste litt tyngre av ro. Passasjerene snakket lavt om været og hestene som sto ved et jordet, og jeg delte et lite smil med en nabo som også var på vei i samme retning. Agder Kollektivtrafikk AS leverte en jevn, syngende ruteflyt som gjorde reisen behagelig i lengden.

Etiquette og kontakt var naturlig på hele turen; en eldre dame ba om å få sitte nær meg, og jeg åpnet døren til litt prat om veien videre. Det ble en hyggelig liten samtale om lokale minner, og jeg fikk et inntrykk av at passasjerene virkelig kjenner hverandre i denne ruta. Etter hvert ble det stille, og jeg senket stemmen litt for å nyte roen.