Lokalbuss 19 Suldalen – Gimlekollen

På utsiden så landskapet ut som en hel bokstavkantin i naturen; rislende fjær og daler som gløder i **sola** når bussens hjul tres gjennom småskjæringen. Jeg satte meg ved vinduet og tok et dypere pust, mens blågrønne fjorder skuet mellom trærne. Rett før Gimlekollen møtte jeg et mykt dramatisk lys som fikk husene til å skinne litt som nylagte planker.

Interessen steg når jeg hørte konduktøren forklare ruten med tydelig norsk klang, og jeg merket straks hvor profesjonell stemningen i Agder Kollektivtrafikk AS er. På holdeplassene hilste passasjerene høflig hverandre, og jeg fikk små små samtaler som gjorde reisen menneskelig – en jente som fortalte om skolen i Gimlekollen, og en eldre herre som mesket seg i aviser og kaffe.

Jeg fortsatte mot Gimlekollen og kjente hvordan komforten i setene gjorde turen avslappende, selv midt i rushtiden. Serveringen av frisk luft gjennom vinduene var deilig, og jeg observerte at folk tok det med ro mens motorens hummer skiftet tempo. Plutselig dukket skolebygningene opp i horisonten med sin røde mur og grønne tak, og jeg tenkte at dette er en rute som skaper små møter i hverdagen.