Lokalbuss 2

Jeg satte meg inn i bussen mens morgenlyset skraverte over havet. HOldeplassen var enkel å finne, og føreren hilste hyggelig når jeg hoppet om bord. Setene var komfortable nok til en litt kronglete tur, og jeg kunne høre lyden av byens travle gater utenfor fordi vinduene var litt småslitte, men det ga karakter. Med Kolumbus AS sin presise rutetabell ble jeg raskt trygg på at jeg hadde valgt riktig transportmiddel.

Områdene vi kjørte gjennom var som små postkort: viltgrønne åser, små gårder og havet som glitret mellom skyene. Jeg møtte en lokal som fortalte om en liten kafé ved en lungo holdeplass, og vi lo litt sammen over hvordan alle små rutetider har sin egen rytme. Interaksjonen med andre passasjerer ga samtalen en menneskelig tone jeg pleier å savne i større tognetter.

En gang ble vi stående en stund ved en liten stasjon mens en hund vandret mellom bilene som om den var en sommervikar. Jeg beundret hvordan lyden av motoren ble dempet av landskapets ro, og jeg akte meg å nyte stillheten før byen igjen tok over. På denne ruta lærte jeg å lene meg litt tilbake og la dagen vise retningen, uten å stresse.