Lokalbuss 215B Kolsås – Sandvika

Det er tidlig morgen, og bussen kommer som en venn i regnjakke. Jeg hopper på, kjenner varmen fra radiatorene og lukten av nytrykte billetter. Folk vinker til kjente ansikter mens motoren klikker seg inn i dagen. Hjulene snurrer litt tungt i starten, som om bussen bestemmer seg for en rolig prat før dagen tar av.

På holdeplassen ved Kolsås ser jeg små samlinger av folk som venter, og jeg får småprat om været og skoleveier. En eldre herre gir meg et bredt smil og sier at 215B har sin egen rytme, nesten som en annen bydel. Jeg ler, tar et par notater i mobilnotatene mine, og kjenner hvordan landskapet sklir forbi—grønne åkre, hus som speiler seg i våt asfalt, og fjellene som står som stille tilskuere.

Jeg noterer at setene er overraskende komfortable for en så kort tur, og at varmeanlegget finner riktig temperatur etter et par minutter. Utenfor vinduet glir små hus og buskede hekker forbi som om jeg leser et lite lokalt dikt skrevet i trebokstaver. Noen passasjerer roterer seg i posisjon for å få med seg landskapet i rohem, mens andre klikker med telefonene sine og lager små lyder som minner meg om ferien jeg ikke tar i år.