Lokalbuss 270 Flekkefjord – Gyland – Tonstad

Jeg hopper om bord i Lokalbuss 270 og kjenner lukten av nyvasket interiør blandet med litt sommerregn. Sittekomforten er overraskende bra, seteputene minner om en helgefilm-kveld hjemme. Føreren peker ut landskapet gjennom ruta som om han forteller en hemmelighet, og jeg smiler fordi landskapet faktisk skifter like raskt som humøret mitt.

På Gyland-siden møter jeg en gammel kjenning fra banken som allerede kjenner byrden av morgenkaffen, og vi bytter et par småprat som om vi er naboer som har kjent hverandre hele livet. Barnas latter fra baksetet blander seg med motorens jevne brumme, og jeg innser at Agder Kollektivtrafikk AS virkelig binder folk sammen på en enkel måte. Menneskene i bussens små univers gir reisen en menneskelig vareuke-kant.

Neste gang planlegger jeg å bytte mellom observant passasjer og litt småprat med sjåføren, for det virker som om hver rute har sin egen fortelling. Kanskje jeg tester hele Agder-kysten neste sommer, hvis jeg får A-kortet til å synge om nye stopp og nye ansikter i hver by.