Lokalbuss 36 Kristiansand – Tveit

Jeg hopper av ved en av de nyeste holdeplassene og kjenner lukten av fersk asfalt blandet med skogduft. Setene er komfortable, og vinduene gir et stille, nesten hviskende landskap når du sklir forbi husene og inn i grønnere områder. Underveis får jeg små dialoger med medpassasjerer, et smil her og der fra en venter på bussen som alltid ser ut til å være litt for tidlig eller litt for sen.

Der jeg står og venter, ser jeg folk som leser aviser eller scroller mellom telefonene sine, og jeg merker at Agder Kollektivtrafikk AS har gjort det enkelt å føle seg som en del av et felleskap. Bussen snor seg mellom trehus og småforretninger, og jeg kjenner lyden av motoren som en rolig rytme i hverdagen.

Når bilen svinger inn på en skyggefull strekning ved elvekanten, kjenner jeg en ro som er sjelden på travle linjer. Jeg følger med i landskapet som glir forbi: åpne terrasser, små jordbruk og bilkø som plutselig løser seg opp når bussen passerer en rekke svinger. Det er noe med den enkle komforten som gir meg tid til å tenke og se rundt meg.