Lokalbuss 76 Flakkråa- Klefstadbukta- Spongdal

Den første timen kom jeg på bussen i skumringen, og landskapet flommet av myr, kyst og små hus som trakk seg langs ruten som små perler. Jeg kjente lukten av diesel blandet med sjøsprøyt, og lyden av gummi mot asfalten ga meg en ro jeg ikke hadde ventet. En eldre dame ved vinduet snakket lavt til meg om barndommens strender ved Klefstadbukta, og plutselig ble turen en historie på hjul.

På midten av ruten rullet landskapet forbi som et maleri: bratte bakker, røtter av gran som ser ut som små rytmere, og bølgende vann som speilet siste kveldssolen. Lokalbuss 76 virket som en liten sirkus av mennesker med små samtaler og nysgjerrige blikk mot døren som åpnet seg til hver holdeplass. Jeg traff en ung fotograf som ventet ved Flakkråa og utvekslet vi noen ord om lys og skygge.

Avslutningen nærmet seg Spongdal, og jeg så for meg båter som vugget i havgapet, mens bussen sakte skiftet rytme for å gjøre klar for en ny dag. Fremdeles luktet det av kyst og kaffe fra den lille kiosken ved siste holdeplass, og jeg ante at jeg hadde tatt meg videre i meg selv like mye som i landskapet.