Lokalbuss 881T Liknes-Kvinlog-Fjotland-Liknes

Jeg sto tidlig ved holdeplassen i Liknes, med tåke som lå lavt over myr og skyer som trakk seg sakte unna fjellene. Bussens motor gryntet rolig, og jeg kjente lukten av nyvasket interiør blandet med litt skinn og lær fra setene. Ivaretatt av et rolig personale fra Agder Kollektivtrafikk AS, jeg ble straks påminnet hvor sivilisert det er å ha en slik lokale transportrute som binder småbyene sammen.

Under reisen snyste landskapet seg til betraktning: skogkledde åser, små gårder og en elv som speilet seg i solen når skyene løftet seg. I Kvinlog stanset vi kort, og noen passasjerer utvekslet hei og småprat om været og båttrafikken på fjorden. Jeg kjente hvordan tempoet senket seg, som om naturen ba om ro mens vi fortsatte mot Fjotland.

På vei mot Fjotland kjenner jeg lukten av furu og heller, og jeg ler av meg selv for å være så lett begeistret over et enkelt stoppested. Bussens dører åpner seg ved hver mindre stasjon, og jeg hører stemmen til føreren som nevner neste holdeplass med en vennlig tydelighet.