Lokalbuss A25 Kristiansand – Mjåvann

Jeg stod tidlig ved holdeplassen og kjente morgenluften blandet med diesel ande. Lokalbussen suste inn, og jeg ble møtt av en behagelig rolig motor og en buss som luktet nyvasket innvendig. Sitteplassene var ikke helt fjonge, men ryddige, og ryggputen ga akkurat nok støtte til en lengre kjøretur. Det småregnfulle landskapet utenfor skiftet mellom bygningsfasader og vannspeil mens jeg fant roen i en gammel sang som gikk fra radioen.

På vei ut av byens sentrum la vi merke til passasjerinteraksjoner som viste en liten bygjeng sosialisert fremover i bussen: en eldre dame som hjalp en yngre med å finne riktig rute, og en lokale som diskuterte været som om det var en planlagt scene. Jeg hørte historier om kjente steder fra enanning av sjåføren, og jeg ble imponert over hvor åpent og vennlig ankomsten opplevdes til slutt. Bussjåføren kjørte rolig og ga tydelige tegn når vi kom til hver holdeplass.

Når vi nærmet oss Mjåvann, kunne jeg kjenne lukten av sjø og trær som vilt gror mellom husene. Jeg vinket farvel til noen som gikk av ved en liten brygge, og jeg tenkte at dette var en av de dagene der landskapet og hverdagslige møter traff hverandre på en helt naturlig måte.