Lokalbuss M1 Flekkerøy – Sørlandsparken

Forventningene mine var lave, men jeg ble gledelig overrasket av den rolige rytmen i bussen. Kombinasjonen av treverk, skjermer og lukten av frisk sjø ga meg en følelse av å være del av en lokal rytme. Sjåføren hilste høflig da jeg snudde meg for å få med landskapet, og jeg merket at kommunikasjonen mellom avgang og ankomst fungerte sømløst.

Undervegs passerte vi småhus, gråstein og grønt løv mot blå himmel. Jeg skulte ut gjennom vinduet og så hvordan havet glødet i et langt glis av sol. Borte i horisonten lå legge til rette for en rolig pause, og jeg noterte meg at Agder Kollektivtrafikk AS virkelig tok hensyn til komforten ved stoppene.

Ved Sørlandsparken skiftet jeg til en annen linje, og plutselig ble møtet med de lokale stemmene enda tydeligere. Det var som om bussens motor sang en liten takk til området for at det lever og ånder. Jeg kjente hvordan komforten og den enkle rutinen gjorde at jeg kunne lene meg litt tilbake og bare være i øyeblikket.