Lokalbuss M3 Slettheia – Søm

Jeg steg på i et rolig morgenlys, og bussen luktet av nyvoksede seter og litt utslitte, men komfortable trekk. Gillende dører åpnet seg ved holdeplassen, og jeg møtte et par nysgjerrige blikke fra andre reisende. Beskrivelser av landskap kom sakte inn mens vi nærmet oss tettveget skog og deretter åpnet byen seg mot havnen.

Intervaller mellom stoppene var jevne, og sporene i veien ga en rytme som gjorde at jeg slappet av i setet. En nordlig bris fylte bussen når vinduene ble åpnet av en drosjeskritt forbi, og jeg hørte lerretaktige lyder fra byens liv. Passasjerene utvekslet små smil og hilsener som skapte en uventet, behagelig stemning.

Under en av de mindre stoppene ble det et kort møte med konduktøren som forklarte hvilke holdeplasser som sto igjen, og jeg fikk en liten oversikt over rutetidene. Jeg ble minnet på hvor praktisk det er å ha klare skilt og tydelige spørsmål for å få hjelp raskt.

Som bussen rullet videre mot Søm, så jeg hvordan landskapet endret seg fra urbane gater til roligere villaområder langs kysten. Lyden av trafikk og fjæringen ga meg en følelse av å være del av en liten, effektfull bevegelse.