Nattbuss 116 Trondheim- Hommelvik- Stjørdal

Jeg sto på holdeplassen ved den velkjente gnistrende nattluften i Trondheim og tenkte at dette skulle bli en rolig, effektiv nattetur. Bussens motor startet lavt, og jeg kjente lukten av våt asfalt og nattstudier som sirkulerte i luften. Jeg fant en plass bak i bussen hvor jeg kunne trekke teppet opp og slippe hode til side, brukt som en liten hytte i bevegelse. Passasjerene rundt meg delte små nikk og vennlige blikk, som om natten kompaktet menneskene i en kollektiv halvmørk stillhet.

Under reisen gløt landskapet forbi i måneskinn; tregrønt og skyggefulle fjell kunne skimtes mellom bylysene. Jeg fikk tid til å se over Skarpsholmen og elvens speilbilder, en roelig kontrast til byens støy. Det var også tydelig at AtB AS hadde tenkt på komforten: god setestøtte, dimmet belysning og et stille kjøretøy som til og med oppmuntret til en stille lesestund.

Når vi nærmer oss Hommelvik, starter lydene i bussen å få en rolig puls igjen, som om hele ruten holder pusten i et lite nattlig øyeblikk. Jeg minner meg på at nattbussens styrke ligger i pålitelighet og enkelhet, og AtB AS har klart å gjøre nettopp det mulig: en vennlig, helt udramatisk transport mellom by og småby.