Nattbuss N1 Kvadraturen-Flekkerøy

Jeg steg på medan byen fortsatt pustet ut etter kveldens visitt og bussens interiør luktet som nyoppgnistrende takras av et sommernatt. Setene var ikke noe å skrive hjem om, men jeg ble overrasket over hvor komfortabel det var å gli av gårde i mørket. Jeg fulgte med på vinduene som speilet lysene fra gatelykter som danset over veiene, og jeg tenkte at dette er en nattlig opera uten publikum.

Fremkommelighet var forbausende bra: jeg møtte en hyggelig konduktør som forklarte neste holdeplass med et smil, og jeg fikk plass til å strekke beina i midtgangen mellom to døgnåpne bokser med snacks. En annen passasjer delte en historie om en tidligere nattbuss som nesten ble en karaoke-konkurranse, og stemningen ble plutselig lettere enn bagasjen min. Agder Kollektivtrafikk AS blir ikke bare en bil kjører i natten, men en liten kveldsopplevelse i seg selv.

Jeg landet nesten i drømmeland før Flekkerøy, men en lyd fra en annen passasjer fikk meg tilbake: en liten latter om nattlige overraskelser og et svakt sus fra motoren som fortsatt visket om familiære sommerdrømmer.