Nattbuss N110 Jovannslia-Arendal-Stoa-Myra

Jeg klatrer om bord i den rolige nattbussen, og motorens summing blir som en lav, konstant melodi. Setet er mykt nok til at jeg tar en kort sovepause, men plassene er ikke eksplosive i komfort; jeg kjenner allikevel at jeg kan trekke et lite teppe over meg og lade meg litt opp. Sola har allerede gått ned utenfor vinduet, og jeg følger landskapet som om jeg leser en roman i månelys.

På holdeplatsene står lokale reisende klare til å bytte natt mot tog eller dag, og jeg ler av at alt gjerne skjer i nattens tidsløse sfære. En konduktør fra Agder Kollektivtrafikk AS stikker innom og minner oss om billetter og regler med et smil som får tretthet til å føles mindre skremmende. Stemningen mellom passasjerene er stille, men menneskelig: noen sover, andre hviler hodet mot vinduet og ser drømmenes refleksjon i elvebølgen som glir forbi.

Jeg tenker på alle som bruker natten til å koble av før en ny dag, og hvordan Agder Kollektivtrafikk AS legger til rette for at de små stoppene blir som nøkler til en løsnet søvn. Bussens gjenkjennelige hvisking av motoren følger meg videre mot Stoa og Myra, nesten som en hengende akkord.