Nattbuss N40 Nattbuss Høllen-Årosskogen

Setene luktet av nyvasket stoff, og motorens brøl holdt meg våkent selv midt i nattens mørke. Jeg snudde hodet og så at bilen var tom bortsett fra to damer som hvisket om været, og en eldre mann som sov plutselig midt i setene. Gjennom farget glass skimtet jeg små gatelys og tørre furutrær som suste forbi i et rolig tempo. Agder Kollektivtrafikk AS styrte ruten rolig, som om de visste hvor hver av oss hadde tenkt å våkne.

Vinduet var litt stivt og kaldt, men på innsiden kjente jeg varme fra motoren og fra menneskene som småpratet lavt om arbeidet de hadde forlatt. En konduktør vinket til meg ved stoppet i noen få sekunder, og jeg kunne høre en liten latter blant de som allerede var i ferd med å sove. Dette er nattens lille samling, tenkte jeg, mens lysene langs veien ble til ghostly striper utenfor.

Når vi nærmet oss Årosskogen, begynte landskapet å åpne seg i lavmålslys. Jeg leste en kort melding i telefonen, og jeg fikk plutselig et bilde av hvordan folk reiste gjennom natten, hver med sitt eget små rytme og mål. Halvveis inn i reisen visste jeg at denne ruta ikke bare transporterer folk; den binder tverrfaglige skygger av natt og hvile sammen.