Regionbuss 23-704 Brønnøysund-Sandnessjøen

Vinduene var litt støvete av sjøsprøyt, men landskapet åpnet seg like før Brønnøysund. Jeg satte meg ved vinduet, fikk øyekontakt med en annen reisende som en småprat begynte om været. Bussen suste rolig forbi små fiskevær og bratte fjell, og jeg kjente hvordan rolig nordlanderånden smelta inn i rytmen av motor og skog.

Billettene kunne jeg enkelt kjøpe om bord, og det var en liten kø av folk som byttet historier om bilringer og fiskestell. Komforten var grei: setene hadde gjennomgående demping mot småkeligeste rystelser, og lufta luktet av sjø og papir fra avisene som noen hadde med seg. På hver holdeplass hørte jeg stemmen til føreren be om riktig stoppested, noe som gav en følelse av trygghet under den lange reisen.

I lunsjszonen stoppet vi ved en liten kafé som solgte ferske rundstykker, og jeg møtte en lokal som forklarte at Reis Nordland jobber tett med lokalsamfunnet for å tilpasse rutene til sesongen. Stemningen i bussen ble plutselig enda varmere, som om freden i landskapet hadde fått følge av menneskelig varme.