Regionbuss 300 Bodø – Misvær – Beiarn

Jeg stanset tidlig ved Bodø stasjon, og lukten av sjø og kulltrøk i bakgrunnen ga meg en rolig start på dagen. Regionbussen glapp stille ut av plassen og jeg møtte en liten gruppe fastboende som snakket lavt om kommende terreng. Jeg slapp hendene på setene og lot landskapet gjøre resten; fjellene kom nærmere som om de hvisket hemmeligheter mellom skiftene i skygger av trær.

Hele turen er en rolig dans av små landsbyer og åpne vidder. Vindens sang blandet seg med motorens jevne humm, og jeg observert hvordan skilt og små kafeer ble små øyeblikk i et større landskap. En eldre dame delte et par historier om Barnehagens fut og beina hennes som hadde vandret disse veiene før jeg var født.

Jeg kom til Misvær og stoppestedene betinget hva jeg ønsket å se: naturen var min ledsager, mens innsjøer og furuene riflet mot vindkastene. Personalet ombord var vennlige og småpratet om været, noe som gjorde reisen enda mer menneskelig.