Regionbuss 430 Trondheim – Stjørdal – Selbu – (Tydal)

Jeg havnet i førsteklasses humør da bussen rullet inn i Trondheims gatelys, og den kjente lukten av nyvasket interiør møtte meg ved setet mitt. Setene hadde romslighet som gjorde at jeg kunne trekke puste dypt og la landskapet utenfor vinduet få plass. Under veis kneiset fristelsen å telle holdeplasser, men jeg lot meg bli med av bussens rytme og AtB AS sin pålitelighet.

På ruta passerte vi gårder som gled som små bilder mot fjellene, og jeg hørte rolig prat fra andre passasjerer som delte reisereker og planer for dagen. En eldre dame delte en historie om barndommens turer langs denne ruten, og jeg kjente en varm forbindelse til stedet gjennom stemmen hennes. Fahrerens profesjonelle behagelighet gjorde stoppene trygge og lange nok til å nyte utsikten.

Jeg noterte at en ekstra stasjon kunne åpne muligheter til småutforskerier i Selbu, og jeg bestemte meg for å holde øynene åpne for muligheten til å svippe av ved en lokal kafé i det grønne landskapet. Landskapet gled forbi som en malingsstrøk av grått og grønt, og jeg fikk latteren til å gli når vinden suste gjennom åpne vinduer.