Regionbuss 660 Foldereid – Kolvereid – Rørvik

Det begynte med et lite sus av motor og en bølget landskap som glapp gjennom vinduet. Setene var overraskende komfortable, og jeg oppdaget raskt at jeg kunne få en skikkelig god nattesøvn midt på dagen hvis jeg bare lenket meg riktig. En eldre herskapelig herremann snudde seg og spøkte om hvor mange ganger jeg hadde comprimentert landskapet, mens jeg noterte meg hvor stille det var mellom Fossen og Kolvereid.

Under overgangen i Kolvereid ble jeg møtt av en sjåfør som smilte bredere enn busken utenfor, og han forklarte ruten som om det var en spennende satellittfilm. Hodet mitt gikk i takt med busserytmen, og jeg la merke til hvordan landskapet gikk fra åpne sletter til skogkledde åser som trakk meg inn mot kysten. Det var lett å glemme verden utenfor og bare la tiden flyte i hjulenes rytme.

Og i det jeg vinket farvel til Foldereid og hilset mot Rørvik, ble setebredde og vindusprofil en del av reisen. Jeg gledet meg til å oppdage nye småplasser langs ruta, mens motorens jevne mumling satte en slags rolig rytme rundt skuldrene mine.