Regionbuss 841 Sortland – Asterset – Steine

Gjennom vinduene fløy landskapet forbi i et rytme som bare regionale busser kan levere. Jeg satte meg ved vinduet og kjente hvordan nordlandsvinden strømmet inn, friskt og litt salt. Første stopp ved Sortland sentrum gav meg en litt støyende, men vennlig prat med bagasjepersonalet som fant plass til en ekstra sekk ble min første lille solskinnsøyeppe.

Holdeplasser og komfort var tydelige og lett tilgjengelige. Setene ga god ryggstøtte, og jeg observerte hvordan folk lett fant sine små hyller for kaffe og brødmat. Jeg møtte et par lokale reisende som delte tips om dykkersteder ved Steine, mens motoren jobbet med en rolig melodi.

Ved Asterset ble utsikten enda mer dramatisk, klippene sto som voktere langs veien mens jeg tenkte på hvor lite man behøver for å føle seg fri. Jeg snakket med en annen passasjer som hadde glippet av seg skjoldet av rutine – det ble plutselig tydelig at slike små turer også er sosiale eskapader, ikke bare transport.

Den neste delen av turen starter når jeg ruller videre mot Steine, og jeg kjenner hvordan tryggheten fra mannskapet og den nøysomme rutinen gir en slags ro i magen som jeg bare får i slike kjente, regionale ruter.