Skolebuss 1908 Videreg. skolebusser Lillesand

På første stopp møtte jeg en nysgjerrig kamerat som likte å telle rutenavnene mellom byene. Setene var litt harde, men den varme duren fra motoren og lukten av sommerluft fikk meg til å slappe av. Vi vekslet småprat med sjåføren som husket alle elever som hadde gått der før oss. Det ble plutselig en liten skolekveld i bevegelse.

Ruten snirklet seg forbi skyggefulle furutrær og glitrende innsjøer, og jeg kjente hvordan landskapet åpnet seg som et maleri. En annen passasjer fortalte om skolestien de gikk hver morgen, og stemmen hennes ga meg et øyeblikk av hjemlengsel og ro. Jeg la merke til hvordan vinduene speilet det blå himmelen, og jeg tenkte at dette var mer enn bare transport; det var et lite kapittel i hverdagen.

Når motorens rytme skiftet, ble det plutselig stille mellom husveggene og havet fikk et glimt i horisonten. Jeg noterte minnet som en liten skatt for senere, mens bussen fortsatte å svinge seg langs veiene.