Skolebuss 1939 Skolebusser Lillesand og Høvåg

Jeg landet i den lyse tidlige morgensolen og trekte inn i den lille bussen som luktet av gummi, lin og en svakt søt blanding av skolebok og regntøy. Skolebussens interiør var fullt av små historier: en blyant bak i setet, en slitt notatbok liggende ved vinduet. Jeg kjente motorens varme under huketaket, som om den hvisket om små eventyr mellom Lillesand og Høvåg.

Drivstofflukten blandet seg med lyden av ruten som ble fortalt av en erfaren konduktør. Interaksjonene med medpassasjerer var som små teaterstykker: en eldre dame som peker ut en fuglekvitring, en ung gutt som lover å telle båter som glir forbi. Agder Kollektivtrafikk AS hadde tydeligvis tenkt på komforten; setene var myke nok til å sovne, men ikke så dype at man sov helt igjennom røstene fra landskapet.

Jeg fortsatte reisen i stillhet, lar lyden av motoren og vinduet som banker mot ruten være min guide. Landskapet bøyde seg i små, kjente former: skarpe fjell som stakk opp som blyantstrøk, små gårder som glitret mellom trærne. Høvåg nærmet seg, og jeg kjente en blanding av forventning og ro som bare en slik skolebuss kan gi.