Skolebuss 2131 Sødal – Lovisenlund sk

Klokken var tidlig nok til at vinduet speilet byen akkurat slik jeg husket den fra skoleferien: grønne skråninger og en fjern, men tydelig gåtefull kyst mot horisonter. Setene var litt stive, men komforten vokste når vi satte i gang; jeg fikk en plass ved vinduet og lukten av nyinnkjøpte bleier? nei, koffertmennesker rundt meg, noen fniste av min bok. Jeg noterte likevel i hjertet at dette er en reise gjennom landskapet like mye som gjennom klasserommet.

Midt i reisen snublet noen krukker i en skygge av buskene ved en holdeplass, og en av lærerne lo: «Dette er Agder Kollektivtrafikk AS sin måte å minne oss på å være til stede.» Vi jeget oss selv mellom småprat og musikk på telefonen, og jeg ble overrasket over hvor raskt stillheten kunne fylle hele bussen når tavlen i baksetet slo seg av.

Når vi nærmet oss Lovisenlund sk, pustet jeg ut og tenkte at hverdagsreisen er like viktig som selve destinasjonen. Læreren minnet oss på å alltid rekke hånden hvis noen trenger hjelp, og jeg kjente at fellesskapet vokste i små, subtile øyeblikk mellom ruta og rutetabellen.