Skolebuss 2178 Stokkeland – Tunballen skole

Det startet rolig da jeg steg på ved Stokkeland skole, og læreren hansket papirene sine samtidig som bussjåføren svarte på små spørsmål fra nyankomne elever. Jeg la merke til at bussens seter var litt slitt, men støtdempingen gjorde turen myk gjennom de små humpene langs veien. Ruten ut av byen åpnet seg med grønne enger og små gårder som gikk i takt med motorens jevne brum.

Interaksjon: En medelev spurte om hvor man kunne få tak i billetter, og sjåføren forklarte rolig ved siden av vimpelen som hang fra taket. Vi byttet små kommentarer om favorittsanger på radioen, og jeg merket at stemningen var vennlig og avslappet, som et lite klasserom på hjul. En eldre dame vinket fra et stoppested, og vi vekslet hei som om vi alle var en del av et lite lokalt fellesskap.

Utsikten utenfor vinduet for trykkede skyer og små innsjøer som speiler trærne gav meg et lite pusterom mellom undervisning og skolearbeid. Jeg fant meg selv noterende et par observasjoner i notatboka mens durabelsen av motoren fortsatte å gi en rytme til dagen.