Skolebuss 2319 Skolerute Laudal/Øyslebø

Jeg står tidlig ved holdeplassen, luften er frisk og landskapet langs åkeren gløder i morgenlyset. Beboerne ligger fortsatt hjemme, mens motorens myke brøl fyller luften. Jeg kjenner lukten av nybrygget kaffe fra en av naboene som venter på skolebussen, og jeg vet at dette er starten på dagen jeg har valgt å dele med andre elever.

Inne i bussen er det varme seter og snille, småpratende stemmer fra medpassasjerer. Jeg slår av en prat med en klassekamerat som alltid setter en liten lydbok på høyttaleren, og sammen finner vi rytmen i turen. Vi veksler mellom å se ut gjennom vinduene og små anekdoter om hvem som sykler raskest til skolen, mens landskapet sklir forbi i et fløyelsmykt tempo.

På slutten av morgenen nærmer vi oss Øyslebø, og jeg ser hvordan landskapet åpner seg mot fjorden. En siste liten gruppe elever humper seg inn i bussen med sekker og notatblokker, og du kan føle at fellesskapet bygger seg opp før dagen virkelig starter.

Ettermiddagen kommer raskt, og jeg kjenner den samme varme følelsen når jeg setter meg inn senere på dagen. Bussens komfort, den vennlige stemmen som annonserer hver holdeplass, og det korte møtet med læreren ved døren gjør at jeg føler meg klar for resten av dagen.