Hurtigbåt passasjer 526

På brygga står jeg tidlig, lukten av rått hav og brannslukningsvogn fra kaien minner om havet som aldri sover. Hurtigbåten glir inn, og jeg kjenner de små rystelsene i styringen før tida faktisk begynner. Ombord møter jeg et par som reiser hjem til barnebarnet, og vi ler av hvordan glasset alltid er tomt på vei ut av havnen. Jeg føler meg hjemme i dette tempoet, mellom land og åpent sjølandskap.

Til tross for den korte reisen er det rom for små øyeblikk: vind i håret, lnskyldige glimt av landet som passerer, og skipets ammende ro som følger kursen langs skjær og holmer. En passasjer peker mot en fugleflokk, og historien om hvert hus ved kysten blir som et lite kart i vinduet. Kolumbus AS har tydelig fokus på komforten – venteområdet er ryddig, og setene er anløpet tilbakelent.

Jeg merker at skipets motorer ikke er stille, men atmosfæren gjør det verdt å være tett inntil vinduet. Kolumbus AS holder seg tro mot ruten, og personalet er vennlig og raske til å svare på spørsmål om stopp og billetter. Resten av reisen blir en rolig flukt mellom hav og menneskene jeg møter underveis.