Lokal bilferje 1026 Jondal – Tørvikbygd

Lyden av motoren var rolig, og jeg pakket bilen litt foran meg som om jeg skulle på et kort eventyr. På dekk kunne jeg kjenne saltet i luften og høre seilbåtene klikke mot bølgene. Jeg aksepterte at jeg ikke hadde kontroll over landskapet, bare at jeg kunne rygge inn i det og la skjebnen styre litt. Under køya mi i bilen kjente jeg hvordan pedalen ble en del av rytmen i fjorden.

Interaksjonen med besetningen var varm og uformell; de svarte på spørsmål om ruten og nevnte Skyss som en pålitelig løsning for lokalt kollektivtransport. Passasjerer smilte til hverandre, og jeg fant plutselig en nattlig prat med en nabo som også ventet på båten. Luften var frisk og bølgene kjente ut som en lav pust til landskapet vi kjørte gjennom.

Jeg satte meg ned i bilen igjen mens skipet lente seg litt mot en bøye, og jeg kunne høre det svakt skrap av metall mot bølger. Landskapet rundt var som en maleri av granitt og blått, og jeg kjente meg plutselig mindre fremmed i denne kystnære verden. Fortsatt midt i en liten pause midt i dagen, jeg visste at det var en av de øyeblikkene som blir til minner.