Lokal bilferje 350

Jeg står i bilen, døren lukker seg mykt, og bølgeskråningen utenfor kommer stadig nærmere. Automatisk ventilasjon blåser friskt, og jeg kjenner lukten av salt og marine kyst. Fergeskyer ruller over vannet mens motoren finner sin rytme, og jeg peker ut mot horisonten hvor øyene venter som små hemmeligheter.

Ved holdeplassen legger folk småprat igjen som små bølger i klassen av venting. En eldre dame deler ferskt nybakt brød hun viser frem, og stemningen blir varm og uformell. Jeg møter et par som reiser mellom småbyer, og vi bytter historier om tidevannet og regnskyer som nesten passerer som teaterduker.

Når avgangen nærmer seg den andre brygga, kjenner jeg lukten av våt treverk og se hva skiftningen i vinden gjør med seilene rundt småbåtene. Jeg følger med på personalets nøkterne og vennlige tilstedeværelse, som gjør overgangen smidig og rolig.