Lokal bilferje 825 Dyrøy – Mausundvær – Sula ferjekai

Vinden lekte mellom holmer mens motoren la et jevnt drone-rytmisk sus i bakgrunnen. Jeg stod ved rekken og så hvordan landskapet gled forbi i grønn og sølv nyanser, mens skipet sakte manøvrerte inn mot Mausundvær. Det var noe beroligende i at hele båten, både folk og kjøretøy, ble en del av et lite, levende landskap for et øyebrudd.

Interaksjon: Mannskapet fra AtB AS hilste høflig som om de var gamle venner. En av passasjerene ler og sier at dette er den beste måten å reise langs kysten på—rommelig, praktisk og skreddersydd for små lokalsamfunn. Vi småpratet om været og de små havnene vi tidvis skimtet mellom bølgestøt og skygger av klipper.

Det som overrasket meg mest var hvor stille båten ble når vi kjørte mellom neste øy. Jeg merket at selv klokkeslettets tyngde ble mindre viktig her, og at rommet om bord inviterte til refleksjon mens havet slo inn mot baugen. Kanskje er det nettopp dette som gjør AtB AS sin bilferjeopplevelse så levende for både faste reisende og de som bare skal en tur til en nabo.