Lokalbuss 1 Notodden-Høgås

Jeg møtte den lille stasjonen i Notodden med en bok i vesken og et nysgjerrig blikk som speilte forventningen om å se Telemarks daler åpne seg. Bussen rullet rolig ut, og jeg fikk raskt et inntrykk av håndterbar komfort og rolige kjøreforhold. Vinduene ga et strøk av vinterlys som lekte mellom skygger fra furutrærne. I setet ved vinduet fant jeg en naturlig plass til å observers og puste inn landskapet som sakte våknet.

Ved første holdeplass møtte jeg en eldre dame som alltid tar samme sete, og hun smilte bredt da jeg spurte om hun også følger ruten like trofast som en gammel venn. Personalet fra Farte var hyggelig og tydelig trygg på ruteinnholdet, noe som skapte en følelse av tillit mens vi suste forbi små bruk og marker. Gjennom vinduene skimtet jeg båter av fosser og glitrende vann som fikk dagen til å føles litt som en maleri.

Når vi nærmet oss Høgås, kjente jeg lukten av furu og den kjølige luften som alltid følger med fjellene. Bussen slo av motoren ved en liten stasjon og jeg visste at turen ikke bare var transport, men en liten pause i hverdagen som jeg kunne bruke til å reflektere. Jeg tok et dypt pust og gledet meg over hvordan landskapet fortsatte å åpne seg i skiftende lys