Lokalbuss 18 Barlieveien – Formanns vei

Klokken hadde nettopp passert sju da jeg steg på, og jeg kunne kjenne lukten av nybrygget kaffe på vognens varme gulv. Interiøret var velkjent, med myke sittestoler og små vinduer som skaper et lysende, rolig landskap langs veien. Jeg møtte et smilende konduktør som anbefalte en fin rute langs Barlieveien for å få med seg de små husene og trærne som står som voktere ved veien.

Under turen gled landskapet forbi i jevne små bilder: husanntegnede hager, en elv som glinset som sølv i morgensolen, og skygger som danset mellom greinene når lyset traff fra en lav himmel. Jeg hørte småprat mellom passasjerer og en hyggelig samtale med en eldre dame som delte en lokal spøk. Det var noe hjemmekoselig ved den fjerne måten folk snakker til hverandre her.

Jeg landet på Formanns vei med en liten lettelse i brystet, som om jeg hadde oppdaget en kjent sti i et nytt distrikt. Plutselig skiftet lyset og jeg fikk øye på et gatehjørne der lokalbussens knirk ble en slags rytme i morgenens stillhet. Jeg sto litt lenge og betraktet farger som reflekterte seg i den glatte ruta, før jeg gikk videre mot dagens gjøremål.