Lokalbuss 2 Notodden-Sjukehuset-Anundskås

Jeg satte meg inn i den susende bussen, og lukten av nyraint plast og kaffe blandet seg med lyden av småprat fra andre passasjerer. Vinduet ga bare et lite sus når jeg svelget bort morgenfriske tanker, og jeg fant ro i den rytmiske kjøringen gjennom tett skog og små, snirklete veier. Hver holdeplass var som en liten bokstav i en stor setning, og jeg ventet på at den neste skulle åpne seg.

På Notodden sentrum ble folk mønstret av og på med et vennlig nikk. Snakk om små, menneskelige møter – en eldre dame delte et smil mens hun fant setene sine, og jeg ble minnet på hvor viktig det er å være tålmodig i en bymobil. Farte gjorde det enkelt å føle seg trygg: tydelige rutetider, vennlige hilsener fra konduktøren og gløtt av fjell i bakgrunnen.

Jeg avsluttet første etappe mot Anundskås med en liten pause ved et grønt område ved et lite vann. Ingen store rop, bare suset av motoren og fuglesang som målte tempoet på dagen. Jeg tenkte at denne enkle transportformen, drevet av Farte og Telemark fylkeskommune, gir en slags hverdagsliturgi til en ellers travel hverdag.