Lokalbuss 200 Harstad – Tjeldsund kro – Bjerkvik

Jeg svingte inn i bussen som alltid står litt tilbaketrukket ved holdeplassen, og møtte et par lokale som lo av dagens tidevann på havnen. Setene var varme og litt stivere enn jeg husker, men plass til meg + en liten ryggpute gjorde reisen behagelig. Solgløtt trakk rynker over fjordene gjennom vinduene, og jeg ble minnet på hvorfor landsbyen i nord er et eget univers.

Under første stopp ved Tjeldsund kro hørte jeg en eldre dame dele en historie om stedet før krigen, mens lokalt personale fra Svipper svarte rolig på spørsmål om rutetider. Billetter kjøpes ombord eller på forhånd via appen, og jeg la merke til at mange endte opp med småprat om været før avreise. Det var tydelig at denne ruten ikke bare er transport, men en liten sosial arena.

Etter hvert som bussen suste videre, ble landskapet mer åpent, og jeg fikk tid til å skue mot små hus som stod tett langs veien. Jeg tenkte på hvordan folk bruker disse rutene for hverdagslige småærender—handel, besøk, eller bare turen ut for å kjenne nordavinden i ansiktet. Midt i det hele—noen små, morsomme kommentarer fra en medpassasjer gjorde turen lettere og vennligere.