Lokalbuss 22 Lagunen terminal – Fyllingsdalen terminal

Jeg stiger på bussen i Lagunen og kjenner lukten av varmt lær fra setene. Måten dørene lukker seg på gir en liten stund av forventning, som å åpne en ny luke i livet. Ruten følger kysten en stund, og jeg ser fjellene bak mens sjøen glinser ved siden av. Jeg setter meg ved vinduet og lar landsbyen gli forbi i små glimt.

Assistentkollegaen i bussen hilser høflig og tilbyr kart eller måltidsstip til stopp, og jeg merker hvor rolig og hjelpsom atmosfæren er. Overraskelsen er at interiøret ikke er fullt, så jeg får litt ekstra plass og mulighet til å trekke pusten. Langs ruten hører jeg små prat mellom passasjerer, og et par gamle kjenninger smiler fra setene ved siden av. Jeg tenker at Skyss virkelig prøver å gjøre mellom-landsbyene mindre frastøtende og mer menneskelige.

Når vi nærmer Fyllingsdalen, er det som om porten til et annet tempo åpner seg. Jeg kjenner at jeg roer ned og lar hverdagen gli forbi som en film. Kampen mellom tid og ro forsvinner i takt med motoren, og jeg innser hvor små avstander kan være store opplevelser når de blir tatt i et lite tempo.