Lokalbuss 23 Lysaker – Simensbråten

Det begynte med en kald vind som dro små flagg fra skiltet ved Lysaker stasjon. Lokalbuss 23 suste inn, og jeg fikk sete rett bak forhjulene som om de skulle leke med meg i en liten berg-og-dal-bane av byens lyder. Jeg fikk hilsen fra en champagnefarget koffert og et par som diskuterte hvilken sang som var best å kjøre med. Komforten var overraskende bra, også for en kort tur mellom to ganger i ruslende bytrafikk.

Under reisen observerte jeg hvordan landskapet utenfor vinduet skiftet fra industri til stille forsteder, som om bussens rytme dirigerte synkende lys og små hytter langs veien. En passasjer ba om å få skyggen fra klimaanlegget litt høyere, og konduktøren svarte med et smil og et lite nikk som gjorde at hele bussen virket litt mer menneskelig. Ruter AS klarte å gjøre noe så hverdagslig som en bussreise til en liten teaterforestilling, hvor hver sving hadde sin egen dramaturgi.

På vei ut av bussen ved Simensbråten bestemte jeg meg for å ta en omvei hjemover langs småveiene, mens motoren mumlet i baksetet og lyktene blinket som stjerner langs bakken. Jeg tenkte på alle som hadde stått her før meg, og hvordan hver av dem bærer med seg en liten historie i setetrekket.