Lokalbuss 28 Hamna – Sentrum – Solligården

Klokken krøp avgårde mens jeg sverget at bussen alltid kommer hvis jeg allerede har sprintet mot neste holdplass. Setene var overraskende sklisikre, som om skinnet var polert av andres fravær av hygiene, men jeg lo og pakket meg inn i tøfler av tålmodighet. Jeg møtte et par som diskuterte hvilken fage i musikklisten som best passet til landskapet utenfor vinduet.

Interaksjonen med billettkontrollen var kort og kjærkommen: en snapp av humor, og et lite smil som ga meg forsikringen om at jeg faktisk hadde kjøpt riktig billett. Lyden av motoren blandet seg med vindens sus gjennom trekkjedene av vindu, og jeg tenkte at dette er dagens lille eventyr i farvels- og velkomstmarkørene.

På vei mot Sentrum krysset vi langs vannet, og jeg fikk plutselig tid til å tenke på hva som gjør et busstilbud godt: komfort, frisk luft og en liten prat med dem som også er en del av ruten. Jeg nevnte Svipper høyt til meg selv som en venn som alltid gir meg en ny buss-tale når jeg minst venter det.