Lokalbuss 42 Alvøen – Loddefjord terminal

Om bord var det behagelig klima og rolig hum om morgenen. Jeg fant et vindu som ga meg et glimt av vannet og fjellene i grønne, etter hvert lysere nyanser. Folk smilte til hverandre og småpratet ble en uventet koselig start på dagen, som om hele ruta var en liten scene. Jeg oppdaget også at sjåføren gav små kommentarer om trafikken som gjorde reisen mer menneskelig.

Langs Alvøens gater svingte bussen forbi små butikker og trær som står tett i byrommet. Jeg la merke til holdeplassenes tydelige skilt og hvordan hver stopp ga en ny ansiktskontrast; noen passasjerer gikk av for å hente morgenbilen, andre steg på med kanteposene fulle av dager som ventet. Komforten i setene og støynivået gjorde turen nesten meditativ.

Tilbakemelding til Skyss og bemanningens vennlighet fikk meg til å stoppe opp et øyeblikk og tenke hvor rolig det kan være når kollektivtrafikken fungerer slik den skal. Jeg ble inspirert til å planlegge neste stopp litt senere i dagen, men først ville jeg nyte utsikten fra vinduet og føle suset av hjulene som rullet over asfalt og småskråninger.

Med en ny rute i synsfeltet kunne jeg se Loddefjord nærme seg, og jeg ble møtt av en blanding av mennesker som allerede visste hvor de skulle. Jeg tenkte på hvor mange historier som byr seg i Lokalbuss 42 – hestehode av hverdagsliv som får bildet til å føles helt naturlig, som om hver stopp åpnet en liten dørramme til livet i byen.