Lokalbuss 43 Tyssøy/Bjorøy – Loddefjord terminal

På morgenstria møter jeg bussen som en trofast venn, men litt trøtt i ringen. Døren åpner seg med et sukk fra motoren og lukten av nybrygget kaffe fra en annen passasjer. Jeg kikker ut og ser vannflaten mellom Tyssøy og Bjorøy glinse som om den holder på en hemmelighet. Setene er myke nok til å glo, og jeg tar plass ved vinduet mens littegrann av norsk fjordlandskap glitrer forbi i sakte, akvarellaktig takt.

Ruten slynger seg mellom små villaer og gårdsbruk, og jeg kjenner meg som en observatør av en stille sivilisasjon. Folk bukter seg inn mellom stoler og småprater om været, Skyss er tydelig til stede, og uniformerte sjåfører som kjenner hver sving byens historie. Et barn peker ut mot havet og ler, mens bussen hummer videre som en langsom undervurdert teaterforestilling.

Når jeg nærmer meg Loddefjord, kjenner jeg at byens hjerte banker litt raskere. Utenfor glir småkjøretøy og syklister forbi, og jeg blir minnet om at kollektivtrafikk ikke bare er transport, men en slags offentlig scenografi. Skyss har skapt en rytme som får hverdagen til å gå rundt som en klokke.