Lokalbuss 45 Kleiverud-Holmestrand

Jeg fikk en plass ved vinduet like ved føreren og kjente straks lukten av blandet kaffe og nybakt brød fra nærliggende bakeri som satte stemningen. Setebestillingen ble litt tilfeldig, men plassen ga meg utsyn over de små husene som står som et lite orkester langs veien. Under reisen ble skiftende skyer kastet mot meg gjennom ruta, og landskapet skimtet forbi i taktslag som minner om en rolig livsrytme.

Jeg møtte et par naboer som snakket om hagenes blomstring og neste ukes marked. VKT gjorde det enkelt å mestre billettene: kortet virket på alle stamper, og jeg fikk med et lite kart som forklarte de unnvikende holdeplassene. Selve bussens interiør hadde behagelig plass til beina og små kontakter for å lade telefonen mellom stoppene.

På siste etappe strong toget av smågater og kjøringen ble rolig, og jeg kjente hvordan humøret steg som sola som titter fram mellom husene. Interaksjoner med andre passasjerer ble små samtaler om været og hva man ser på holdepunktene, noe som ga reisen et menneskelig preg.