Lokalbuss 485 Hemnes – Løken – Bjørkelangen

På vei ut av Hemnes satt jeg tett inntil vinduet og lukket øynene et øyeblikk, mens motoren spant i gang. Luften var frisk og landskapet trakk meg mot det åpne ferske landskapet langs veien. Jeg merket at bussens seter ga litt ekstra støtte, og fartsjusteringene var jevne nok til at jeg kunne lene meg tilbake uten å føle meg urolig.

Ved Løken stoppet vi kort for å slippe av og hente ny passasjer, og jeg hørte et lite hilsen mellom konduktøren og en nabo som kjente ruten godt. Interaksjonen var naturlig, og jeg ble litt imponert over hvor vennlige og imøtekommende de ansatte i Ruter AS kunne være. Folk fortsatte samtalene sine, og jeg lot meg rive med av små blikk og smil som skiftet mellom passasjerene.

Etter Løken begynte veien å krølle seg mellom skogkledde åser, og jeg ble forbløffet over hvor grønt og åpent landskapet var selv i siden av natursfæren. Støynivået til motoren var behagelig nok til at jeg kunne høre fuglene i tretoppene.

Vi nærmet oss Bjørkelangen, og landskapet ble mer åpent igjen med små hus som glitret i ettermiddagssolen. Jeg la merke til hvordan holdeplassen var skiltet tydelig, og hvordan den enkle ventetiden lå lydløst mellom rutene i kalenderen min.