Lokalbuss 51 Birkelandsskiftet – Kokstad – Fjøsanger – Sentrum

Vinduene skimret mot byens grønne kanter mens motoren hostet i lavt tempo. Jeg fant en ledig plass ved vinduet og kunne lene meg tilbake i setet. Over meg knirket taket av bussen, og jeg kunne høre stemmen til en annen passasjer som kommenterte dagens vær med et smil. Det var en rolig start, som om hele ruten ville hviske meg et kort avbrekk fra byen.

På Kokstad stoppet bussen på en liten holdeplass der noen barn hvisket om skoleveien, og en eldre dame snudde seg for et kort blikk mot meg før hun fant plass på neste benk. Jeg møtte blikket til føreren i speilet og fikk et nikk som om han sa: “vi blir snart klare.” Komforten var overraskende god for en lokalrute, og putene ga litt plutselig myk komfort i setene. Det var også et lite krasj av lukt av nybakt brød fra en bakgård, som kom gjennom luftventilen.

Når vi nærmet oss Fjøsanger, gled landskapet forbi i en takt som minnet meg om en rolig filmscener. Musikk fra mobilhøyttaleren min blandet seg med støynivået fra motoren og samtaleleken mellom naboene i setene ovenfor. Bussen stoppet kort ved flere små butikker, og jeg merket at folk hilste høflig til hverandre.