Lokalbuss 673 Rommetveit – Vikanes

Jeg står tidlig på holdeplassen i Rommetveit, luften er frisk og litt kjølig. Bussen snor seg ut mellom grønne åkrer, og jeg kjenner smaken av sommer som fortsatt henger i landskapet. En eldre dame og jeg utveksler et smil og et lite nikk, som om vi deler en felles hemmelighet om rutens små landskapsskatter.

Interiøret er enkelt, men komfortabelt, og jeg trekker pusten dypt mens landskapet glir forbi. Ved holdeplassen i Rommetveit sentrum står en liten haug med blomster som ser ut til å ha blitt plassert der av en gjestfri nabo. På vei mot Vikanes får jeg tid til å notere nysgjerrige tanker i telefonen mens motorens rytme følger landskapets stille pust.

Senere passerer vi en liten havn hvor bølger legger seg mot land som hvisker om ferie og frihet. Jeg peker mot fjellene i det fjerne og kjenner en ro spre seg i magen. Interiøret lukter av nylaget kaffe fra en fører som smiler og sier god morgen, og jeg føler meg litt hjemme i denne enkle reisen.

Vikanes nærmer seg, og jeg lærer å lese skiltingen bedre: en grønn stolpe for holdeplass, en liten schæfer som dormer i svingen av veien, og en rute som tydelig viser at Skyss virkelig kjenner lokalmiljøet sitt.