Lokalbuss 72 Tiller- Sandmoen- Klæbu

Offisiell ruteplan lånte meg litt av roen, og jeg gledet meg til å se landskapet skifte mellom by-og landlige omgivelser. Setene var romslige, og jeg la merke til at bussen var grunnleggende stille men alltid vennlig ledsaget av en tydelig stoppestrek. Jeg valgte å sitte bakerst for utsikten, og det lille tregulvet knirket litt som en gammel veninne.

På vei mot Sandmoen møtte jeg en eldre dame som snakket om byens utvikling, og før hun avsluttet spurte hun hvor jeg kom fra. Jeg svarte med et smil og la merke til at sjåføren svarte høflig og oppmerksomt, som om han ventet på et lite spørsmål før han startet ruten igjen. En annen passasjer ga meg en teip-nyhet om en liten kafé i Klæbu som alltid har levende musikk på fredager.

Jeg fortsatte mot Klæbu og la merke til hvor rolige rutene var, nesten som om bilen pustet med meg. En liten gutt hadde med seg en tegnbok, og han tegnet sjåføren som en helt med et stort smil, noe som fikk hele setet til å fnise. Vinduene speilet landskapet mens jeg tenkte på hvor nært AtB AS holder ruten sammen mellom by og bygdesamfunn.