Lokalbuss 725 Odda – Skare – Tveit – Røldal

Ruten starter tidlig, og jeg strømmer om bord med en god gammel ruteplan som allerede visker om fjorder og fjell. Plassmangel gir et lite vennskapelig kampanjebb mellom ryggsekker og sitteputer, men det var akkurat slik jeg liker det: rom for små historier mellom stoppene. Snakket litt med konduktøren, som fortalte at lokalbuss egentlig betyr at livet stopper for et sekund ved hvert stabbestein i skogen.

Utenfor vinduene skifter landskapet fra industrielt til eventyrlig på få minutter. Jeg møtte en gruppe eldre reisende som diskuterte hvorfor fjellene alltid ser ut som de har på seg klær av tåke, og jeg lo og nikket som om jeg hadde opplevd det hele før. Billettene var en enkel affære hos Skyss, og det var praktisk å se at sjåføren alltid sjekket passasjerer ved hver holdeplass med et vennlig nikk.

Og slik fortsetter reisen videre mot neste stoppested, hvor lukten av vår og regn blandet seg med varm kaffe fra en liten termos. Jeg noterer meg at komfortnivået er overraskende bra for en lokalbuss på norske veier, spesielt når jeg slipper å stå mens jeg venter på neste avgang. Trafikken glimter mellom skyer og daler, og jeg lar meg rive med av et lite kjærlig øyeblikk for hvert stoppested