Lokalbuss 81 Nattlandsfjellet – Wergeland

Jeg stiger på ved holdeplassen ved fontenen og kjenner natteluften trekke inn gjennom åpnet vind, lukten av våt asfalt blandet med frisk sjøluft. interiøret er litt slitt, men setene er varme og myke, og tuben av damp fra motoren gir en slags rygg mot ryggen. En fremmed smiler og peker på kartet før avgang, og jeg føler meg plutselig som en del av en liten, tremorsket opplevelse i nattens by.

Under bussens myke svinger gjennom bakgårder og oppover bakkeveier, hører jeg lokal prat mellom passasjerer som av og til ler høyt av en vits som ingen andre forstår. Lukten av nytrukket kaffe fra en termos blandes med lyden av tunge hjul mot grus, og jeg blir minnet på at kollektiv transport også er en slags sosial scene. Jeg blir kjent med en eldre dame som har tuslet rundt i byen hele dagen og nå følger det samme ruten, hun forteller at nattbussen er den eneste som tar henne hjem trygt når buskene blir stillere.

En annen passasjer forteller at hun ofte venter i baksetet for roen, og jeg følger hennes råd. Vi ler litt sammen når bussens motor hoster til ved et spesielt bratt parti, og jeg føler meg litt hjemme midt i nattens by. Jeg tenker at Skyss faktisk gjør det enkelt å velge nattlig ro fremfor å kjøre bil i mørket.