Lokalbuss 902 Lonevåg – Gjerstad – Haus – Kvisti

Om morgenen satte jeg meg helt bakerst, og vinduet ga meg et kornete glimt av fjell og skygger som lekte mellom skogkanten. Verken rush eller støy, bare det stadig skiftende landskapet som ble med meg hele veien. Jeg hørte lyden av bremser og småpratet til en annen reisende som også ventet på at Skyss skulle bringe oss trygt fram.

På stoppestedene møtte jeg et par som alltid tok deg varm kaffe før avgang, og en ung drosjesjåfør som byttet små historier med passasjerer. Bussen var ren og komfortabel, setene støttet ryggen godt og det var tilstrekkelig med plass for kabler og lommebøker. Det er slike detaljer som gjør en landskapsreise litt mer hjemmekoselig.

Ruten tok meg gjennom små landsbyer med hvitkalkede hus og låvedører som sto åpne mot en mild bris. Jeg fikk et glimt av åpne enger og en stille innsjø som speilte himmelen som et maleri. Hver sving avslørte noe nytt, og jeg ble minnet på hvor mange historier som følger med en enkel vei.