Lokalbuss 904 Raknes – Lonevåg

Jeg satte meg inn med en kaffe i vesken og fikk selvfølgelig plass ved vinduet. Om bord var det litt lukt av nyvasket interiør og
et moderat tempo som gjorde at jeg enkelt sovnet, men våknet opp til et landskap som danset forbi. Jeg møtte en eldre herre som snakket om ruta som om det var et show, og jeg ble med i samtalen som en uskyldig publikum.

På stoppestedene stod små fingerkommentarer og småprat mellom passasjerene, og jeg hørte snertne observasjoner om vær og vind. En barnefamilie ga meg et glimt av hva som venter i Lonevåg, mens sjåføren i Skyss-uniformen nesten følte seg som en guide som fikk oss til å se alt – fra terrassen ved en lokal skole til den lille båten som seiler på en innerstadsrygg.

Når jeg nærmet meg Lonevåg, merket jeg lukten av sjø og granbar. Jeg skiftet fra småprat med en annen passasjer til stille refleksjon, og tog-lignende suset fra motoren ble en slags akkompagnement til landskapet som glitret i solen. Jeg tenkte at dette er den typen tur man aldri helt kan beskrive fullt ut.

Til slutt hørte jeg bussdøren sukke igjen, og jeg steg av ved en av de klare holdeplassene. Skyss-ansatte vinket fra avsiden og jeg smilte til neste reisende som skulle ta samme rute.