Nasjonal langdistansebuss VY170 VY170 Førde-Sogndal-Oslo

Jeg møtte dagen med en liten koffert og fornyet nysgjerrighet. På bussens korte pauser fikk jeg nyte naturen», et landskap som skiftet fra fjell og vann til duvende daler. Bussen stoppet ved Sogndal og jeg hørte stemmer fra andre reisende som snakket varmt om turer i fjellene rundt. Det var noe trygt ved å være ombord i en Vy express-fargepalett som ga en viss ro i hverdagslig travelhet.

Interaksjon: En eldre dame ved vinduet reddet meg en plass ved midten av turen, og vi delte små historier om fjell og barndom. Sjåføren svarte høflig da jeg spurte om ruta og tider for bytte av buss ved Oslo, og jeg merket at menneskelig kontakt fortsatt betyr mye i lange reiser. Rytmen i motoren ble en slags lavt mantra, og jeg tillot meg å bare være til stede.

Ved hver stasjon fant jeg et lite fristed der jeg kunne stryke bort noen bekymringer og kjenne fleksibiliteten i reisen. Jeg noterte små observasjoner om landskapet som gled forbi: fra glitrende fjorder til snøtopper som glødet i ettermiddagslys, alt pakket inn i komforten til Vy express.