Nattbuss 105 Nattbuss Buenget

Jeg hoppet av ved terminalen litt etter midnatt og møtte en stille, snøfylt by som blankpusset av gatelykter. Setene var overraskende myke, og jeg trakk skjerfet tettere rundt halsen mens motoren suste rolig. Til og med vinden virket mer lavmælt når den passerte bussens skygge langs fortauet. Det var som om bilen fraktet meg inn i en annen rolig zone midt i natten.

Atmosfæren om bord var preget av andre nattetravere som prøvde å få litt søvn mellom stopper. En eldre dame delte et smil og en kort historie om en gammel handlevogn hun hadde med seg som minner fra en annen nattbussrute. Jeg hørte knirkelyden fra dørene og så hvordan skilt og kart skimtet i takt med ganger og humør. AtB AS hadde tydeligvis tenkt på at natten også fortjener litt komfort.

Jeg reflekterte over landskapet som gled forbi i halvmørket—lysende vinduer som skiftet farge når lamper passerte og små hus som så ut som om de hvisket om hemmeligheter. Det var rart å tenke på at denne natten kunne være starten på noe nytt, et lite avbrekk fra byens rutinene. Jeg trakk pusten dypt og gled litt lenger ned i setet, klar for resten av reisen.